BabyDoll

Okei, så BabyDoll er er karakter i filmen Sucker Punch. En film om ei jente som blir lagt inn på psykiatrisk avd av den voldelige stefaren sin, når moren hennes dør. For å takle det som skjer skaper hun sine egne virkeligheter inni hodet sitt som gjenspeiler det som skjer i det virkelige livet. Det er kort fortalt.

Egentlig er filmen trist og litt fin på en måte, hadde det ikke vært for at den ene virkeligheten BabyDoll skaper er litt fjasete og den andre er som å være med i et dataspill. Og det er hele 3 virkeligheter man må forholde seg til, litt som i Inception, så går det fream og tilbake hele tiden og det kan bli litt vanskelig å følge med på. 

For all del, jeg liker effektene og sånn ting, men jeg syns de blir vel mye og overskygger og ødelegger handlingen. Det ser drit kult ut, men jeg er jente og liker derfor handling litt bedre enn pang pang action hele tiden.

Men likevel, jeg liker BabyDoll så mye at jeg får lyst å bleike håret og gå med dådyr løsvipper hele dagen!

H&M swimwear reklamen

Jeg må bare si at jeg er glad for at flere har reagert på den usannsynlig brune modellen H&M har valgt for å fronte sin Swimwear Collection. Det er greit at man ikke vil ha noen som ser bleik og gusten ut, men dette tar kaka. Det er da jammen meg nok airbrushing som foregår ellers, om ikke modeller skal se ut som bronze statuer også.

For å kunne bli så brun må man jo ta sol flere ganger om dagen, knaske betakaroten og gulrøtter om hverandre og smøres med selvbruning morgen og kveld.

Det festlige er jo at Isabella Fontana, som modellen heter, ser slik ut i virkeligheten

 

Hun er da mer enn fin nok sånn som dette, gyllen og naturlig. Jeg ville nå heller kjøpt bikini av noen som så slik ut, enn noen som ser ut som søsteren til "Tanning Mom"

Met gala 2012, Hot and definitly NOT

Litt treigt, men bedre sent enn aldri. Vurderte å droppe å nevne det i det hele tatt, men syns rett og slett jeg måtte. Altså, hvorfor har det seg sånn at kjendiser med all den stylist og sminke hjelpen de får, fortsatt ser helt snåle ut. Syns faktisk de fleste jentene på byen her i byen ser bedre ut enn mange av de her. 

Jeg skjønner at det er mote og sånn, men DU KLER DET BARE IKKE! får jeg lyst å skrike, når folk på død og liv skal ha på seg alt mulig ræl bare fordi det er moderne der og da. Jeg har ikke akkurat peiling på mote da, men her er hvertfall det jeg mener.

Vi starter med den verste av alle. Hvilken planet er dette pent på, tenker nå jeg...

Jada, du er Marc Jacobs og er en fantastisk designer. Men de fleste vil hverken se deg i bokseren din eller noe som ser ut som bunadsko. Kråkereiret til venstre syns jeg heller ingenting om, men det overskygges totalt av blonde skjortekjolen til Mr Jacobs.

 Så har vi Kristen Stewart da, som ikke akkurat er kjent for å kunne kle seg uansett. Men altså, her ble det jo alt for mye på en gang. Og hvorfor hvite sko? Det kunne jo fungert for min del om skjørtet og skoene var svarte. Men nei...

Chole Sevigny er som regel ganske så velkledd, men her ble det liksom for mye hud, rare sko og kjolen gjorde at hun så veldig firkantet ut. Jeg sier bare det første jeg tenkte: SVAMPEBOB FIRKANT.

 Diane Kruger sin kjole er jo fin den, det er bare at det ser ut som en gigantisk babydoll.

 Mens Sarah Jessica Parker har sydd kjole av bestemors gardiner. Det ser det hvertfall ut som for meg. I virkeligheten koster den vel omtrent årslønna mi.

Og Carey Mulligan har drept en stor gullfisk og en større sølvfisk og dratt av skinnet, og festet det sammen til en kjole.

Kirsten Dunst kommer for min del på en god andre plass etter Jacobs. Kan det bli mer kjerring? Hadde det nå enda vært en litt fin jakke i et spesielt snitt som var åpen med en lang kjole med litt dyp utringning, uten det beltet og i en fin farge så kunne det jo vært noe jeg ville hatt. Men dette ble jo så traust og kjedelig. Hun er da ikke eldre enn 30, men her ser hun jo ut som hun nærmer seg 40 med stormskritt.

Jada, kjolen er fin den. Men det eneste dette minte meg om er sånne folk som står i byer malt i gull og leker statue for penger. Hva skjedde med det fine håret hennes lurer nå jeg på... Tror jeg hadde likt alt bedre, hvis kjolen bare hadde vært svart. Så kunne heller veska vært i gull. Det enkle er ofte det beste.

Så har vi de som har bommet i sminkestolen da.

Jessica Biel ser sliten og uopplagt ut med så lite sminke og den tunge luggen. Ansiktet hennes er jo også helt blast, ikke en dæsj med rouge eller solpudder her i gården. Det holder med at kjolen er kjedelig, om ikke hele dama er det også. 

Hun er jo ikke den som pleier å ha mest sminke heller, men hun er jo pen uansett. Og vi er jo vant til å se henne sånn som dette.

 

Ikke mye sliten der nei!

Kjolen og skoene er jo fine de, men med den mørke leppestiften og alt håret dratt stramt tilbake, syns jeg bare en ting: Det blir alt for hardt! Å ha alt håret stramt bakover, gjør at man ser eldre ut, og med en liten svart strekmunn gjør ikke saken noe bedre. Det ble liksom litt bondage preg over det hele for min del. Madame Bosworth in the house of pain and pleasure, hvis du skjønner hvor jeg vil hen.

 Er det bare meg, eller er Mary Kate Olsen en smule brun i fjeset i forhold til hendene?

Jeg klarer liksom ikke helt sette fingeren på hva det er, men det ser nesten litt ut som at ansiktet hennes er limt på resten i photoshop. Det er så markert der ansiktet slutter og håret begynner.

Men det var da noen jeg likte også

Claire Danes ble plutselig så babe, med hvit kjole og jeg syns hun ser mye yngre ut enn hun pleier. Fint med den blå veska også, den er litt overraskende og bryter opp i alt det matchende.

Lea Michele har litt sånn havfrue stil på gang, men det liker jo jeg! Dessuten var håret og sminka så fint, så det ble ikke trashy selv om det fort kunne det med så dyp utringning og sånt stoff på kjolen.

Jeg syns faktisk Solange Knowles så bedre ut enn storesøster Beyoncè.

 Candice Swanepool hadde en litt spesiell, men fin blå kjole. Sminke og hår var også veldig bra syns jeg!

 

Og ryggen på kjolen var spesielt fin.

Også har vi mannen min da, Ed Westwick. Alltid like fin i dress!

Det var flere jeg likte også, men dette ble så langt så tar bare med noen få.

Crazy looks

 

Det kommer en dag

 Den dagen jeg endelig har sånn lengde på håret, DA skal jeg jaggu meg være fornøyd! Men det er jo enda en stund til, selv om det i nakken er i den lengden.
Problemet er alt det korte på toppen.

Å spare til lengre hår er noe av det verste som finnes spør du meg.

Det virker som det aldri skjer noe oppi der. Det går i regelrett sneglefart! Tro meg, jeg er ikke en av de som stadig sier "jeg må klippe meg hele tiden jeg for håret mitt vokser så fort!" med oppsperrede dådyr øyne og stolt mine.Og det syns jeg er uting!

Jeg er selverklært motstander av sånne folk, bare på grunnlag av at mitt dritt hår ikke er sånn og derfor er jeg sykelig sjalu hehe. Jeg er en av de som syns det går så treigt så treigt, man vet at det skjer noe oppi der, men det syns jo ikke.

Men en dag må det jo skje, og den dagen skal feires etter 4 år omtrent hårløs!

Om jakten på det uoppnåelige

Når jeg var 8 år, var idolet mitt Lucy Lawless. Hun spilte nemlig Xena the warrior princess, den eneste dama på tv den gangen, hvertfall som jeg så, som ikke brydde seg om gutter og greier. Noe jeg heller ikke gjorde. Når jeg var liten sa jeg til mamma at hvis jeg skulle gifte meg, måtte det bli med en hund og jeg gråt da jeg fikk Ken dukke til bursdag. 

Han passet ikke inn i min Barbie verden. Barbie skulle ikke ha noen mann! Hun hadde mer enn nok med bil, hus og hest til å tenke på sånt. Så Ken fikk rollen som slitsom nabo og hushjelp, og lå ellers nederst i en eske med baby dukkene mine, som heller ikke passet min livsstil.

Men tilbake til poenget, Xena var den peneste jeg visste om i hele verden og jeg ville ikke noe annet enn å se ut som henne. Grunnen til det var at jeg syns det var kjempe fint med blå øyne og mørke brunt hår. Og det syns jeg i lang tid etterpå. Nå derimot ser jeg ikke helt greia.

Men jeg fikk da farget håret mørkebrunt jeg, og blå øyne har jeg jo uansett. Problemet var liksom at når jeg endelig hadde fått gjort det, var det liksom ikke så fint lenger. Nå var det blå øyne og svart hår som gjaldt, nettopp pga et nytt idol, nemlig Christina Aguilera.

Ingen sang som henne, og Britney var jo bare teit. Så da ble det neste mål. Men håret ble farget svart, tynne øyenbryn ble streket opp og eyelineren lesset på. Og jeg var jo fornøyd med det en stund, selv om jeg heller ikke lignet denne gangen. 

Men så var det ikke lenger en spesiell kjendis, det var bloggerne og de vanlige, men smellvakre jentene. Som gjorde at jeg steg inn i den blonde perioden. Så målet ble og se omtrent sånn ut

Og gjerne blandet blondt med svart under eller mørkere striper. 

Men jeg så jo heller ikke sånn ut, og det varte ikke lenge før jeg hadde svart hår igjen, pga dette bildet

 Og så til rødt hår pga dette bildet

Og så endte jeg opp med noe som dette

Mens jeg nå, syns at mørke, nørke brune øyne og lyst hår er finest av alt. Sånn som dette

 Problemet da er bare at jeg måtte gått med brune linser hver dag. Og det blir faktisk å ta litt for mye i.

Og hadde jeg vært mørk, hadde jeg ville sett ut som Nicki Minaj. Dratt den helt ut, med parykk, løsvipper, lanaange negler og skikkelig ghetto stil. Men det er det jo bare å glemme.

I dag sitter jeg her, atter en gang med svart hår. Så kort at det bare er så vidt man får det opp i en hestehale. Livredd for å egentlig gjøre noe som helst. Utallige ganger har det knekt og falt av. Jeg har brukt tusenvis av kroner på extensions. 

Og hva har jeg lært?

Jo, at uansett hvordan man ser ut på håret, om man farger det og klipper, kommer man aldri til å se ut som de på bildene uansett. For de er dem, og jeg er meg. Og hårfargen har faktisk ikke så mye å si at man forandrer ansikts trekk. Jeg må bare pent innse at jeg aldri kommer til å se ut som noen av personene på bildene. Og sånn er det bare!

Nå må jeg bare finne ut hva JEG egentlig kler best og trives med. Ut i fra sånn jeg ser ut og uten å sammenligne meg med andre. Og det kan bli interessant!